Høstvise

(Kategori: Dikt i bundet form)

Så stille og lett falt et høstløv mot jorda.

Det strøk seg så várt over svartkåpa di,

på skuldre som retter seg, trass alle orda

som naglet oss fast i ei sjelekald tid.

Jeg tar deg i handa, jeg vet hva du tenker

om alt som har vært og om det som kan bli,

men ingen skal lenger få lagt oss i lenker,

av de som vil hilse med pen-handa si.

Hvert øye som ser dømmer sviker fra trofast,

og høyest de snakker, som ikke vet svar.

Det løvet som falt måtte følge et vindkast

som bød det å slippe den greina som bar. 

Se rundt oss står trærne med halvnakne greiner

nå lyser det gjennom, litt mer dag for dag, 
men løvet blir jord over stubber og steiner,

her nede går vi. Og skal vokse - i lag.