Skaldskapet: Ble jeg en fremmed

Velkommen til å kikke rundt i Skaldskapet! Nettstedet her er ment å være en lagringsplass og referanseplattform for tekster innen ulike sjangere. Det vil bli presentert både alvor og skjemt, alt fra bønn til bannskap, noe lavmælt og fredsommelig, men også et og annet tennerskjærende og kanskje provoserende. Her er gammelt og nytt om hverandre, det er ingen sammenheng mellom publiseringsdato og når tekstene er skrevet. Noe av det er representativt for tanker jeg har ennå i dag, annet kan være idéer jeg har vendt meg noe bort fra. Slik håper jeg å få til en vidtfavnende samling av skriveriene mine, der både lys og skygge hører med.

tirsdag 6. oktober 2015

Ble jeg en fremmed

I landet jeg begynte
eier jeg ennå skogene og fjellet,
og i mørket
er landeveiene mine alene.

Ikke lenger tenker jeg meg inn
bak de lysende ruter.
Stjernene er mine fortrolige,
varlige vinger
og nattemyke poter
har mine venner.

Jeg kjenner også noen trær
som lar meg dele deres røtter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Skribenten

.Jeg er født på femtitallet og bosatt sørøst i landet. Jeg oppholder meg også en del i England og Sverige. En passelig beskrivelse av meg kan kanskje være "altmuligmann". Det vil si at jeg kan og vet litt om mye, i stedet for mye om litt. Dette har gjennom årene gjenspeilt seg i både arbeid og interesser.

Jeg har en god kamerat og medvandrer i konen min. I vår tidvis omflakkende tilværelse kjenner vi oss begge litt fremmede for moderne levevis, og vi er kanskje ikke av de mest sosialt anlagte heller. Begge trives vi best med ryggsekk og vandrerstav, og helst utenfor allfarvei.

Om skrivingen

Ved siden av at jeg liker å pusle med ord., har motivasjonen for å skrive stort sett vært at jeg har ment å ha noe å formidle. Å publisere på vanlig måte gjennom forlag har likevel ikke blitt min vei å gå. Ved et par anledninger har det riktignok vært snakk om utgivelser, men jeg har valgt å trekke meg. Årsakene til dette er litt for omfattende å ta opp i full bredde her. På langt nær alt jeg skriver hører hjemme mellom permer, men det har også å gjøre med at selve forfatterrollen har endret seg radikalt de siste årtier. Ytringsfriheten er snevret inn, og dessuten synes det å være uheldige forbindelser mellom forlag, presse og bevilgende myndigheter.

Jeg har en viss tro på at om jeg skulle skrive noe virkelig godt, vil det likevel overleve på noe vis. Dette nettstedet har mange besøk, og det er jeg naturligvis svært glad for. Jeg ønsker god lesing til alle.